Hvordan yoga hjalp meg gjennom kjærlighetssorg.
Dette er en ærlig historie om hvordan jeg fant yoga. For det var først når psyken og kroppen min var helt nedbrutt at jeg havnet på en yogatime. Lite visste jeg at det var akkurat det sinnet og kroppen min trengte for å få det bedre.
For litt over tre år siden så havnet jeg i dyp kjærlighetssorg. Vi snakker den brutale, katastrofale og helt ødeleggende kjærlighetssorgen.
Denne kjærlighetssorgen traff meg under siste innspurt av bachelorgraden. Den var altoppslukende og førte til at jeg var temmelig invalid og ubrukelig. Jeg sleit så ille at jeg måtte slutte i begge jobbene mine på dagen. For jeg klarte rett og slett ingenting. Jeg klarte ikke å puste. Jeg gråt nesten konstant i en måned og tankene, angsten og smertene i brystet gjorde at jeg faktisk trodde at jeg skulle dø. Jeg vet det høres klisjéaktig ut, men det er en ærlig sannhet. Jeg trodde oppriktig at hjerte mitt kunne stoppe når som helst, så vondt var det i brystet.
Det eneste jeg på det tidspunktet faktisk klarte det var å trene. Trening var et holdepunkt og et fristed. Det var det eneste jeg kunne kontrollere og det fikk jeg til. Men etter mange uker, med ekstremt lite mat (for jeg hadde ikke matlyst), en psyke som var utrolig nedbrutt, mye trening så sa etter hvert kroppen fullstendig stopp. Jeg var tynn og følte meg skikkelig råtten. Kroppen ville ikke trene lenger. Jeg mistet mitt lille daglige holdepunkt og jeg ble desperat etter en redning.
Hjemplassen min var blitt et mareritt for meg. Det var så mange mennesker jeg ikke ønsket å møte på og alle hjørner hadde minner jeg prøvde å unnslippe. Selv om jeg var mitt i sluttspurten på bacheloroppgaven min så måtte jeg vekk. Min bror var heldigvis på reise og jeg dro til Lombok, en fantastisk øy ved siden av Bali for å tilbringe tid med han og kanskje finne et snev av fred.
Da jeg skulle finne meg bosted kom jeg over et lite, helt nytt yoga resort, Mana Retreat. Dette var egentlig alt for dyrt, men en liten stemme inni meg sa at dette var plassen jeg SKULLE bo. For kanskje, bare kanskje kunne yoga være en form for bevegelse kroppen min kunne klare.
Plassen var magisk. Ord blir fattige når man skal beskrive slike steder. Det var rett og slett paradis. Inni meg var det kaos, men energien rundt hadde en helbredende kraft.
Som jeg har delt i et tidligere innlegg var mitt aller første møte med yoga ikke spesielt vellykket.
Les mer: Jeg hatet faktisk min første yogatime.
Så jeg var veldig spent på om yoga denne gangen kunne være noe for meg.
Første yogatimen jeg deltok på var veldig fin! Jeg hadde ingen anelse om hva jeg drev med, men timen gav meg akkurat det jeg var på utkikk etter. Etter den første timen var det sådd et frø inni meg, en lyst til å vite mer om yoga.
For i denne timen så opplevde jeg for første gang på måneder å kjenne et øyeblikk med ro. Et øyeblikk som ikke bestod av angst og smerte over alt som aldri skulle bli. Jeg kjente for første gang følelsen av at man kan klare å gi slipp. En tilstedeværelse bortenfor alle tanker og følelser jeg ikke hadde kjent på lenge. Det var som å hilse på seg selv igjen. Møte den personen jeg følte var borte. Selv om øyeblikket ikke varte mer enn et sekund eller to, her og der så var det en enorm befrielse.
Denne opplevelsen gav meg tro og et håp om at yoga kunne være noe for meg. Det tok ikke mange yogatimene før tankene om å ta en yogalærer utdannelse selv begynte å dukke opp. For jeg ville vite alt. Jeg ville lære meg yoga skikkelig om jeg først skulle begynne med dette. Å gå på noen timer her og der kjentes ut som en læringskurve som var alt for treg for meg. Så noen måneder sener droppet jeg like gjerne ut av mastergraden jeg nettopp hadde startet på og begynte på yogalærer utdannelsen.
Følg magefølelsen og intuisjonen, den har som regel rett.
#Yoga gav meg pusten tilbake.
Kjærlighetssorgen og angsten hadde satt seg i brystet mitt. Brystet mitt var ubehagelig stramt. Det er sikkert flere som kan kjenne seg igjen i at man nesten holder pusten ved angst og smerte, eller at man hiver etter luft og puster kort drag helt opp i brystet. Slik var det blitt for meg.
I yoga så jobber man med dype pust og pusteøvelser av ulike slag. Alle vet at du skal «Puste med magen». Lettere sagt enn gjort, men det er noe annet når man blir guidet gjennom pusteøvelser. Man lærer å ta seg tid til å kjenne på pusten og være bevisst luften som går inn og ut av nesen. Det å faktisk kjenne at lungene heves og senkes med luften som går inn og ut. Kjenne ribbekassen som utvider seg og trekker seg sammen igjen. Følelsen av en dyp og rolig pust, når jeg ikke hadde klart å puste på leenge var som ny livskraft. For pusten er jo nettopp det, vår livskraft.
#Yoga lærte meg å slippe spenninger.
Følelser setter seg i kroppen. Du har sikkert også kjent på klumpen i magen, de høye skuldre eller spenningshodepine. Kjærlighetssorgen min hadde satt seg hardest i brystet. Ettersom jeg er vant med styrketrening så er spenninger og stivhet normalt for meg. Jeg visste faktisk ikke hvor deilig og nødvendig det er å slippe disse spenningene. For det er først når vi slipper tak at vi innser at vi har holder fast.
I yoga så jobber vi med å gi slipp. Vi jobber med å gi slipp på blant annet spenninger og alt som ikke støtter oss eller gir oss noe. I mitt tilfelle dårlige følelser, anspenthet, stress og negativ selvsnakk. Avspenningsmetoder, pusten og fokus på å gi slipp gjorde at spenningene i brystet begynte å slippe tak. Kroppen begynte å slappe av. Jeg klarte endelig å finne hvile slik at kroppen kunne heles. For hvile er jo helt nødvendig for at kroppen og sinnet skal kunne finne ny styrke.
#Yoga gav meg et safe space.
For å klare å hvile så må vi føle oss trygge. Men når smerten er på innsiden, forårsaket av tanker og følelser så kan det være vanskelig å finne trygghet. I hvert fall så var det slik for meg. For når som helst kunne angsten komme, minnene sneik seg inn, de vonde tankene forfulgte meg og de vonde følelsene klarte jeg ikke å unnslippe uansett hvor jeg dro.
Yoga er ikke bare trening, yoga er et møte med deg selv. Å møte seg selv når ting på innsiden er fylt med smerte og kaos er mildt sagt vanskelig. Det er lettere å holde seg opptatt, drukne følelser i mat, jobb, trening eller alkohol enn å sitte i stillheten med seg selv og det som er vanskelig. Men møte med oss selv er vi på et eller annet tidspunktet nødt til å ta. Hvis vi fortrenger eller ignorer det vi bærer på så vil det komme frem igjen på et senere tidspunkt. Det kan ikke bli borte, med mindre vi tar det frem i lyset.
Yoga for meg var en fin plass å begynne dette møte. I yoga jobber vi med en ikke dømmende adferd, spesielt mot oss selv. Vi tillater oss selv å observere det som er, uten å dømme det som bra eller dårlig. Noe som gjør møte med seg selv mye enklere, tryggere og mer empatisk. Vi jobber med kroppen samtidig som vi jobber med sinnet, noe som for meg fungerer veldig bra. Fin musikk og en innbydende atmosfæren som mange lærere klarer å skape danner en trygg og god plass å være.
#Yoga gav meg en ny måte å forholde meg til tankene og følelsene på.
Min favoritt bok “The power of now” av Eckhart Tolle har hjulpet meg masse i vanskelige tider. For de som ikke kjenner til denne boken så handler den om viktigheten av tilstedeværelse i øyeblikket. Hvordan sinnet er fluktig og drar oppmerksomheten vår bort fra nåtiden. Også kjent som mindefullness. Lite visste jeg at Yoga handler om akkurat dette. I yoga jobber vi med tilstedeværelse. Vi jobber med å observere tanker, slippe de, og ta oppmerksomheten tilbake til kroppen og øyeblikket. Vi lærer å ikke klinge oss fast i ting, tanker, mennesker, opplevelser og minner, men å akseptere og være i det som er. Ved å øve på dette så slutter vi å identifisere oss med tankene og opplevelsene. Jeg var ikke kjærlighetssorgen og jeg var heller ikke verdiløs selv om jeg følte meg det. Ved å observere uten å identifisere oss med tanker og følelser finner vi hvem vi egentlig er.
“You are the sky. The clouds are what comes and goes.”
-Eckhart Tolle
Les mer: Hva yoga egentlig handler om.
Yogaen fant meg når jeg virkelig trengte den og når jeg var klar for den.
Yoga praksisen møter oss der vi er og jeg tror vi alle vil oppleve det ulikt. Jeg har utrolig stor tro på at yoga kan gi noe positivt til alle og en hver. Det er ønske om å gi videre det jeg selv fikk som er drivkraften i min undervisning.
Har du en historie om yoga, del den gjerne med meg!
Magisk hilsen Benedikte
GRATIS